Samarbeidsproblemer? Gi anerkjennelse!

Alle opplever fra tid til annen at samarbeidet med andre personer knirker. Hvis dårlige relasjoner vedvarer kan det også smitte over til å gjelde hele avdelinger eller organisasjoner. Hva kan du gjøre for å styrke samarbeidsklimaet i slike situasjoner?

Spørsmålet opptok flere personer som deltok på vårt seminar Påvirkning og gjennomføringskraft for en tid tilbake. En av dem var kommet inn i en dårlig kommunikasjonssirkel med en leverandør. Hun irriterte seg grenseløst over gjentakende leveranser som var mangelfulle og forsinkede. Vår deltaker rettet forståelig nok en rekke negative og kritiske tilbakemeldinger til leverandøren. Leverandørens mottrekk var å finlese avtalen for å finne momenter som kunne brukes som forsvar. Og: De fant, de fant. De returnerte flere formelle e-poster med oppramsing av punkter hvor kunden hadde gjort feil eller vært helt på grensen til ikke å oppfylle sin del av avtalen. Situasjonen var fastlåst og lite konstruktiv.

Vår deltaker var nå innstilt på å la innkjøpsavdelingen og juristene overta problemet. Det kunne selvsagt vært en løsning. Men siden seminaret først og fremst er opptatt av å lete etter løsninger som ligger innenfor rammen av det deltakerne selv kan gjøre noe med, fant hun et annet spor hun ville forfølge. Inspirert av den amerikanske sosialpsykologen Robert Cialdinis bok om påvirkning, som hadde vært en del av det faglige påfyllet tidligere på dagen, vurderte hun å teste ut om det virkelige var slik at man kunne styrke relasjoner og samarbeidsklima ved å lete etter ting som fungerte bra – og gi anerkjennelse for det. Hun syntes det hørtes litt for enkelt ut, men som noen andre på seminaret sa: «Det er vanskelig å vurdere det før du har prøvd det ut i praksis». Hun var villig til å prøve. Sammen med en mindre tok hun utfordringen og kartla hvilke tjenester og leveranser som fungerte tilfredsstillende. Hun planla som en del av gruppearbeidet i detalj hva hun ville gi anerkjennelse for og hvordan hun skulle gjøre det.

To måneder senere møtte jeg henne og spurte hvordan det hadde gått. Hun fortalte at klimaet i dialogen med leverandøren var vesentlig bedret. Det hadde «toppet seg», i positiv forstand, ved at leverandøren nå hadde invitert henne til heldagsmøte og julelunsj ved sitt hovedkontor et annet sted i landet – på deres regning. To måneder tidligere kunne hun aldri drømt om at det kunne skje. Hun hadde besøkt dem flere ganger, men det hadde alltid vært noe anstrengte forretningsmøter. Hun takket ja til invitasjonen og så på den som en endelig bekreftelse på at strategien hennes hadde fungert.

Hun reflekterte i etterkant over at hun hadde større påvirkningskraft på leverandøren enn hun hadde vært oppmerksom på. Hennes egen gjentakende negative og korrektive atferd, hadde vært en del av problemet. Hennes oppførsel hadde redusert leverandørens ønske om å strekke seg og utvise fleksibilitet i sine leveranser.

Kort oppsummert:

Husk: Godt gjort er bedre enn godt sagt. Det er ikke det å forstå poenget i bloggposten ovenfor som er vanskelig, men å prøve det ut i praksis i din egen hverdag for å se om deg funker for deg.

Følg oss på LinkedIn eller Facebook. Nye blogginnlegg hver uke.